http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20091016/OAKTUELT/710169949/-1/AKTUELT
Cannabis bør legaliseres
Blant unge voksne som bruker cannabis mer enn helt sporadisk vil én av fire ha uflaks og bli straffeforfulgt. Prisen de betaler er ofte høy. Mange får trøbbel i utdanning og arbeidsliv.
Del denne artikkelen: http://www.addthis.com/bookmark.php...ource=tbx-250&s=facebook&url=&title=&content= http://www.addthis.com/bookmark.php...t=&template=Leser {{url}} (fra @morgenbladet) | Mer
Av Willy Pedersen
Cannabis sativa: Tegning fra Franz Eugen Köhlers Medizinal-Pflantzen (1887).
Relaterte artikler:
Tja til diskusjon
Det er femten år siden, men jeg husker det klart: Nestor i norsk jus, professor Johs. Andenæs, gikk opp på talerstolen. Han sa: Norsk narkotikapolitikk er på vesentlige punkter forfeilet.I salen fire hundre tilhørere, fagfolk i rusfeltet, politikere, riksadvokaten og hans stab. Andenæs fortsatte:
– Bruk og besittelse av cannabis bør legaliseres. Det er urimelig å straffe cannabisrøykere. Den skade de måtte gjøre, rammer bare dem selv. Det er dessuten liten grunn til å tro at straff får folk til å avholde seg fra å bruke narkotika.
Det som nå kommer, er ubehagelig å skrive, men jeg tror det er riktig. Ved siden av Andenæs satt Nils Christie. Jeg opplevde at Christie hadde hatt et naivt forhold til både hasj og hippier og mye annet, helt siden 1960-tallet. Jeg tenkte: Andenæs nærmer seg 85 år. Christie har omsider klart å trekke ham inn i sin utopiske Kardemommeby-verden.
Jeg gikk ut mot både Andenæs og Christie på konferansen, og jeg mente jeg hadde gode argumenter. De første store studiene hadde vist at cannabis kan gi økt risiko for psykose. De sosiale kostnadene kan også være store: Dropout fra skole, småkriminalitet og problemer med å etablere seg i arbeidslivet følger ofte i hasjens kjølvann. Senere studier har bekreftet disse sammenhengene. Likevel inntok Christie og Andenæs det riktige standpunktet i saken. Det var ikke en svekket, men en modig gammel mann som møysommelig kom seg opp på den talerstolen midt på 1990-tallet.
Hvorfor forteller jeg dette? Jo, fordi mange tenkte som meg. Vi opplevde Christies posisjon som naiv. Vi tenkte at Andenæs var lurt. Men vi tok feil.
Cannabis kom til Norge som noe nytt og fremmed på slutten av 1960-tallet, og innvarslet det nye narkotikaproblemet. Mange har senere fått ødelagt livene sine av narkotika, og hasj har spilt en rolle i dette bildet. Dette er en viktig grunn til utviklingen av strafferammene på feltet. Ved 1960-tallets start var det så å si ingen som ble straffeforfulgt pga. narkotika, og strafferammene var helt symbolske. Nå er strafferammene de strengeste vi har, og narkokriminelle fyller våre fengsler. Jeg var lenge positiv til politikken på feltet. Gradvis har perspektivet mitt endret seg. I dag publiserer jeg en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction, skrevet sammen med kollega Torbjørn Skardhamar. Det vi fant der, er grunnen til at jeg går ut på denne måten.
Artikkelen heter «Cannabis and crime. Findings from a longitudinal study». Et representativt utvalg norske ungdommer er fulgt fra tenårene til de nå nærmer seg tretti. Vi har data om sosial bakgrunn, familieforhold, skolegang, arbeid og mye annet. I tillegg har vi kartlagt bruken av rusmidler (alkohol, cannabis, amfetamin, kokain, ecstasy). Vi har koplet datasettet til strafferegisteret (selvsagt anonymisert). Dernest har vi undersøkt hvilke forhold i oppvekst og unge voksnes liv som kan knyttes til det å bli straffeforfulgt.
Hovedfunnet er: De som bruker cannabis har kraftig økt sannsynlighet for å bli straffeforfulgt. Ikke pga. vold, vinning eller annen kriminalitet, men pga. brudd på narkotikalovgivningen. Mange tas for bruk og besittelse, en god del for omsetning: Blant dem som har brukt cannabis ti ganger eller mer siste år når de er 20 år, blir én av fire straffeforfulgt i løpet av tjueårene. Mange har andre risikofaktorer for kriminalitet i tillegg til bruken av cannabis. Når vi kontrollerer for alt annet vi vet, har hasjbrukerne likevel sju ganger større sannsynlighet for å bli straffeforfulgt pga. lovbrudd knyttet til narkotika.
Hva betyr det å få en narkodom? Flere internasjonale studier viser at det kan ha alvorlige konsekvenser. En får problemer i skole og arbeidsliv, sosiale nettverk kan reagere med utstøting, livskvaliteten synker. Dessuten: Bruken av cannabis påvirkes ikke. En studie fra New Zealand viste at 95 prosent fortsatte å bruke cannabis etter domfellelsen.
Mange av hasjbrukerne blir også straffedømt for omsetning. Er de kaldblodige narkodealere som høster høy profitt? Nei, stort sett er det vanlige brukere som vikles inn i omsetning. Cannabismarkedet er stort, i Oslo har snart 50 prosent av unge voksne prøvd stoffet. Markedet er overalt. Det er mange aktører, og uklare grenser mellom kjøper og selger. Standard slang for å selge er «å hjelpe», og det peker mot en vanlig selvforståelse. De ser seg selv som deltagere i en dugnad. Det finnes aktører som tar inn store partier. Våre informanter lever vanlige liv, men de får stoffet fra en illegal økonomi. Den er større enn den som er knyttet til heroin, amfetamin eller kokain. Mange av brukerne vil bli straffeforfulgt, men de opplever ikke at de gjør noe galt.
Cannabis kan være farlig, men det er lett å gjøre feilslutninger. Det er en risiko for psykiske lidelser. Den ligger i de psykoaktive virkningene til stoffet. Men få rammes. Stoffet regnes gjerne som mindre farlig enn alkohol og tobakk. Men de sosiale konsekvensene kan være store. Brukerne må nemlig inn i en kriminell sektor, en konsekvens av lovgivningen. Denne sektoren er stor, og har tentakler inn i flere miljøer enn folk flest vet. Mange møter også farligere stoffer, som amfetamin og kokain, her. I ytterkant finner vi en av de svakeste gruppene vi har i Norge – flyktninger og asylsøkere som selger hasj ved Akerselva i Oslo. Tilfeldigheter gjør at en bok om dem, som jeg har skrevet sammen med Sveinung Sandberg, også blir publisert denne uken: Street capital: Black cannabis dealers in a white welfare state. Her viser vi at inntekter fra cannabisøkonomien bidrar til å veve dem inn i destruktiv rusbruk og kriminalitet.
Jeg intervjuet en av landets største smuglere av cannabis. Han tok inn partier på flere hundre kilo, kjøpt nesten gratis i Marokko, gjennom Spania, via Nederland og til Oslo. Han satt fengslet, og jeg spurte: – Hva om cannabis ble legalisert? Han sa: – Det ville være en mørk dag for vårt miljø. Hasj er noe av det sikreste, noe vi virkelig drar penger på. Det er nok av naive småpushere, nok av kunder. Det er ikke tilfeldig at David Toska gikk inn i hasj.
Tiden er inne for en debatt om cannabislovgivningen. Det finnes ikke enkle løsninger, for Norge er bundet av internasjonale konvensjoner. Men det er mange som tenker som meg, ofte i det skjulte. I fjor var jeg på et lukket seminar i House of Lords. Den eksentriske Lady Amanda Feilding har sete her, og hun la frem The Cannabis Commission Report, forfattet av noen av verdens ledende forskere, finansiert av hennes egen formue. Hovedpoenget er at dagens situasjon er uheldig. Cannabisøkonomien driver frem organisert kriminalitet verden over. På tobakksfeltet har vi en verktøykasse som har bidratt til å tøyle tobakkindustrien. Vi har helseadvarsler, nivået av nikotin i sigarettene er redusert, utsalgsstedene kontrolleres. Cannabis selges overalt, men myndighetene har ingen virkemidler.
Det var et besynderlig seminar, for mange sto frem – toppfolk i FN-systemet, EU-systemet og til og med EUROPOL (European Police Office). Alle var enige i at lovgivningen måtte endres, alle var oppgitt over hvordan det var politisk umulig å selge det i offentligheten. Lady Amanda var glad for den åpne debatten. Men før vi gikk fra hverandre, understreket hun at møtet foregikk Under Chatham House Rules – ingen skulle sitere hvem som sa hva.
Jeg tror tiden er overmoden for at en ser på dette feltet med friske øyne. Johs. Andenæs var en modig mann. Kanskje er Thorvald Stoltenberg også modig. Han har fått i oppgave å lede den nye kommisjonen som skal belyse narkotikapolitikken. Jeg vil tippe at han foreslår en ny linje i heroinspørsmålet. Det blir spennende å se om han også tør å ta tak i cannabis.
Willy Pedersen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Publisert 16. oktober 2009
